Kokkelering enslige kvinner i mellom :-)

Å så kjedelig jeg synest det er å lage middag til bare seg selv....
Da blir det som oftes bare noe lettvindt....
Yngstemann bor hos meg annenhver uke, og da er det kjekkere
å lage noe å spise...
Her i høst så begynte jeg og ei venninne å lage middag til hverandre
noen ganger i uka når vi var alene.........Så kjekt, og så mye spennende
og god mat det blir ut av det :-) Det kan også vanke dessert og et lite
glass vin av og til...Her er bilde av fransk sjokoladekake, litt rødvin og
nydelig god jordbær the som Linda serverte etter en nydelig god Gyrosmiddag
med hjemmelaga potetstappe.....

I kveld er det min tur..........
Blir visst noe hjemmekomponert som jeg ikke er riktig sikker på hva er, hehe
Men jeg har fantasi -)  Laks, reker, rødløk, paprika, mais, brokkoligrateng, hollandoise-
saus og poteterskal bli til  "Laksesnadder"...
Sein middag i dag, å da passer det vel godt med fisk.....
Her står det meste klart til å steke og kokkelere....
Skal prøve å imponere litt i kveld da, hehe
Så håper for all del at jeg ikke misslykkes, det er litt skummelt
å  eksprimentere med sånt når en skal servere andre..

Middagen skal serveres til vårt faste tv program...
"et lite stykke Thailand" som vi har tatt opp for å se det sammen senere i kveld.
Linda har vakt som bilettør på Ørskogfjellet skisenter i kveld, så når hun er ferdig der
blir det middag :-)  Ukas høydepunkt! En rett hærlig tv-serie fra bygdene rundt om kring
her, og Stordalingen Lars Johan er min favoritt:-)
Resultatet og konklusjon av min kokkelering legges ut senere i kveld :-)
Ha en fin kveld :-)  Det skal jeg!!

Og her vises resultatet som ble kjempegodt :-)

En sjanse

-Det er umulig, sa stoltheten.
-Det er risikabelt, sa opplevelsen.
-Det er meningsløst, sa fornuften.
-Gi det en sjansen, hvisket hjertet

Søvnproblemer!!!!!!!!

Jeg har havnet i en ond sirkel............Søvnproblemer!!!!!!
Sovner jeg på kvelden våkner jeg kl halv 3 hver eneste natt.
Eller jeg sovner ikke før i 4-5 tida om morgenen......
Det er mildt sagt FRUSTRERENDE!!
Jeg har prøvd det meste, men ingenting ser ut til å hjelpe...De stakkars få nettene
jeg får sove, er når jeg er totalt utslitt av jobbing.........og får da neste natt ikke
sove før i 4-5 tiden.......Med andre ord......en ond sirkel!
Men pga sykdom begrenser jobbingen seg......Det blir for mye innesitting, dårlig
med frisk luft og masse tenking...Jeg har sykdommer som ikke kan sees, folk kan tilsynelatende tro jeg er frisk som en fisk om jeg kommer gående med sminke, litt pene klær og er smilende og glad , men ingen kan se hva jeg kjenner inni meg eller smertene jeg har i kroppen min.   
Jeg har psoriasisleddgikt og fybriomyalgi som kan gi store   
smerter gjennom en lang vinter....I fjor gikk jeg på lavkarbo med kjemperesultater.....
Uten en eneste smertestillende fra januar til juni, psoriasisen var borte og kroppen hadde
det godt.......
Må komme igang igjen med det...........Vet jeg spiste mye god mat da.....Men...........
skjønner ikke at det skal være så vanskelig å komme i gang igjen....
Jeg trenger noen til å phuse meg!! En sover bedre om en er frisk!
Fra mandag skal jeg prøve...tror jeg........
Rådene er mange:  Ikke se på klokka, ikke tenk på problemer, ikke drikk kaffi etter kl 17,
ikke gjør ditt og ikke gjør datt.....
Det hjelper ikke!!!!
Jeg har prøvd kamillete, Valerina Forte fra helsekost, medisin fra legen...men ennå har
disse tingene til gode å hjelpe meg.....
Varmt soverom, kaldt soverom, mørkt, lyst, påkledd og avkledd...
Jeg må nesten le....Jeg blir stresset av hele greia, og starter natta med
å lure på om det blir noe søvn i natt.

I går natt sov jeg som en stein.....fra kl 23.30 til kl 09.30 og er kjempehappy for det ,
helt til i natt, da jeg fortsatt ikke sov kl 04.30 :-(
Å våkna igjen kl 08.30.....Hvem kan være uthvilt med en sånn døgnrytme da?
Nå har jeg holdt på slik i flere måneder, men vil helst ikke måtte ty til sovemedisin...
Jeg har nok med de medisinene jeg må bruke, om en ikke skal putte kroppen full
av enda mere....
Finnes det noen der ute med gode råd?? Som virker??

Kjærlighetsbrev fra en svunnen tid :-)

Etter at bestemor døde for et par år siden, var det MYE å gå igjennom..
Mange ting ble lagt i kasser, for at jeg senere skulle gå igjennom det.
Her en kveld fant jeg en liten boks med gamle kjærlighetsbrev:-)
Nyskjerrig som jeg er, så har jeg hatt ett par timer med lesing,
i ting som nok ikke var ment for mine øyne, hehe..
Bare se her: Dette er bare noen av de!

Her er det brev fra 1941 til 1945...
Fra hun gikk på skole på Halsa, fra Smøla og til hun kom hit til Tomrefjorden!
Det var sikkert vanskelig å holde kjærligheten varm, slik som tidene
var den gangen...Vanskeligere og mer tungvindt og reise, og ikke minst
midt under krigens dager.
Det er morsomt å lese, og gir tid for ettertanke. Vi trodde jo kanskje
at våre besteforeldres oppvekst var så mye annerledes enn vårs, men
der tar nok mange av oss feil :-)
Her leser jeg om fester, danser og litt slarv om bekjente..
 Jeg trakk mang en gang på smilebåndet under
lesing, men synest synd i mannen som trofast år etter år sendte brev
og lengtet etter henne...
Her ligger også brev som hun har skrevet til han, som han sikkert har
returnert sammen med bilder av henne i skuffelsen av å bli sviktet.
For i 1945 traff hun min bestefar her inni i Tomrefjorden og forlovet seg med han.

Jeg er glad jeg har brent opp mine kjærlighetsbrev ;-)
Det er ikke alt mine etterkommere trenger å vite , hehe

Nye bjørkehjerter

Litt krativ har jeg vært i dag...Fått pyntet noen av bjørkehjertene..

Konfirmasjonsforberedelser!!

Yngstemann skal konfirmeres til våren.......
En bør vel planlegge litt snart da kanskje?  Ikke minst finne ut hvem en
skal be, hvor mange blir vi?   Maten er klar..Det blir hjemmelaget koldtbord, og
kanskje en viltgryte...Vi får se...
Pynt, duker, lys osv. finnes i ufattelig mange varianter..........Hva i alle dager
skal en velge?
En ting er klart...Jeg skal dekorere lys selv, og bruke lysfat tror jeg...
Et lite eksempel her:-)  Kjekt med bilde av Simon på lyset vel ?

Jeg har flere slike gamle sølvplett fat som er arvet etter bestemor, så det kan hende disse
blir brukt.....Ellers vil jeg ha det ganske enkelt....Jeg er ikke tilhenger av å bruke tusenvis
av kroner for noen timers fornøyelse.....Flott blir det lell :-)
Enkle blomsteroppsatser som jeg skal lage selv, og kanskje noen røffe servietter...
Kaker skal jeg på bygda å tigge om, som seg hør og bør :-)
Dressen er allerede kjøpt inn, og vært i bruk noen ganger...Men ny skjorte skal han ha...
og kanskje sko? Og slips.....hehehe..ja, det er vel alltids litt mer også!
Så må vi ha bordkort.!!  Nå liker jo jeg å lage ting selv, så jeg får vel bruke internett
å søke etter ideer....Et hendy verktøy å ha internett egentlig.....Her kan en hente masse inspirasjon
og tips :-)  Her var en enkel og grei variant, men likevel lekker :-)

Har du tips, tar jeg gjerne i mot :-)

Industrilamper!

Industrilamper gjør sitt inntog i siste nytt på hjemmefronten....
Her en dag måtte de bytte lamper på arbeidsplassen min, og
da såg jeg selvfølgelig mitt snitt til å fylle opp enda mer her hjemme
i en allerede overfylt leilighet...Skjermen var da for god til å kastes?
Og så synest jeg den var litt tøff da..
Skjermen har stått på kjøkkengulvet en stund, i påvente av at jeg
skal bestemme meg for å bruke den eller ikke:-)
Hva tror dere? Må vel bli penere denne enn en gammel, gul og
sprukken lysrørslampe i kjøkkentaket?
Og sånn ser skjermen ut:

Savn.

Mange av oss har mistet noen vi er glad i......
10 mai i fjor, sovnet min pappa inn, med alle oss barna i rundt seg...
Da hadde han levd i underkant av et år, etter at han fikk stilt diagnosen....


Jeg husker jeg synest pappa såg sliten ut, og hadde en gusten hudfarve...
Men sa ikke noe......Dette var i april 2009
Et par uker senere begynte han å hoste blod, og ble sendt fra legen til sykehus for å
ta bilder av lungene......
Jeg var med pappa da han fikk beskjed fra legen at de hadde oppdaget noe på lungene,
og vi fikk der og da beskjed om at dette var alvorlig........
Mange tanker og tårer kom i tiden det gikk før han fikk komme på sykehuset for videre utgreiing.
5 uker tok det før sykehuset kunne ta i mot han........5 uker!!!! Og da var han heldig ble vi fortalt....
Vanligvis var ventetiden 8-9 uker........Forstå det den som kan....


Jeg var i Tyrkia på ferie da pappa ringte meg og fortalte at diagnosen var kreft.
Vi visste innerst inne det, men håpte i det lengste...... Nyrekreft m/spredning til lunger........
Verden stod stille, tårene rant....å være så langt borte fra pappa akkurat da, var vondt, veldig vondt..
Min snille gode pappa var veldig syk.....
Like før hjemreise ringte pappa og fortalte at kona til en god venn av han hadde tapt kampen mot kreften,
noe som gikk dypt innpå han.....Og meg....
Første legetime på sykehuset i Ålesund var i begynnelsen av Juli, og både jeg og Karen, pappas samboer, var med.....
Vi møtte en utrolig flink lege, som fortalte ting som de var, akkurat slik pappa ønsket.....
Der fikk vi vite at det dessverre var lite å gjøre pga stor spredning......
Men vi fikk også et lite håp....Han fikk tilbud om å være med som testperson på en ny type kreftmedisin som skulle hemme veksten av krefcellene....Søknad måtte sendes til USA, og behandlingen måtte godkjennes i Norge før behandling kunne starte....Jeg tror jeg leste opp og ned alt som måtte finnes på internett om denne typen kreft, og om den nye typen medisin i tiden som fulgte....
Dessverre så viste det seg at medisinen ikke virket på pappa.....og nye medisiner måtte til.....
Pappa ville leve lengst mulig, og prøvde det de tilbydde han..Og bivirkninger kom etterhvert....
Såre slimhinner, vanskelig å spise og i dårlig form.  Men han jobbet seg gjennom det.
I sept/okt reiste vi en ukes tur til Bulgaria, og pappa og Karen fulgte med oss...
Pappa sa han ville reise mer før han døde......Å flytte til varmere strøk etterhvert var nok hans store drøm...
Været var ikke det aller beste, men vi hadde en fin tur der pappa var i noenlunde form:-)
En tur jeg ikke ville vært foruten!


I november fikk pappa beskjed om at han hadde ca 6 mnd igjen å leve,  og at kreften hadde spredt seg til leveren også...Nye nedturer og vonde dager for oss alle,,,det ble mange turer ut til pappa og Karen i denne tiden....Så begynte plutselig tungen å hovne opp, og han fikk vanskelig for å snakke....Nye bivirkninger??
Nye bilder ble tatt, som viste svulster på hjernen...Mer spredning.....
En tenker i sånne sammenhenger på hvor mye en skal greie å komme seg i gjennom....
Men en greier det en må!
Nye møter på sykehuset der de diskuterte stråling i Ålesund eller Gammastråling i Bergen på Haukeland sykehus.......Det ble til slutt Gammastråling som ble alternativet....
Da ville han slippe med en stråling, som stråler svulsten fra flere kanter.


Jeg reiste sammen med Pappa til Bergen rett før jul, og dagen etter ankomst ble han gjordt klar til stråling...
Det var utrolig raskt gjordt, og etter et par timer kunne vi gå over på sykehushotellet igjen...
Alt gikk fint, og neste dag var vi på tur heim igjen...Utrolig hva som går ann...
Jeg husker gleden da vi fikk brev om att strålingen var 100% vellykket:-)


Jula feiret pappa og Karen sammen med oss, og vi, alle barn og barnebarn fikk fotoutstyr eller
kamera i gaver :-)  Han hadde gitt opp å lære meg å spille gitar, så da håpte han kanskje vi ville ta
etter fotointeressen....Noe jeg faktisk har gjordt :-)


I januar reiste pappa og Karen til Gran Canaria........pappa var slettes ikke i form, men avgårde skulle han...
Tror han følte han måtte en siste gang.....Pappa var veldig syk der nede, og angret på at han dro....
Og tro meg............det var på hengende håret at jeg reiste ned å hentet han hjem.....
Vel hjemme var det nye blodoverføringer, sykehusinnleggelser osv,,,,
Dagene gikk med samme tanke hver eneste dag...Hva blir det neste, når mister vi han, skal han måtte lide lenge??  Jeg føler med alle og en hver som er i sånne situasjoner.
Så kom neste nedtur........enda mer spredning........Denne gangen var skjelettet angrepet...
Videre fikk han vann på lungene som måtte tappes, han var veldig tungpustet, så dette hjalp på...
Pappa følte seg trygg der ute på Åse sykehus...Kreftavdelingen er ganske ny, flott avdeling med
mange flinke og koselige både leger og pleiere...
Jeg var der ute så ofte det lot seg gjøre, jeg hadde anledning til å være der, og det er jeg takknemelig for...
Tiden kom for at de paellative teamet ble koblet inn...Pappa skulle hjem igjen,,,,,Først inn til Karen, deretter skulle de komme hjem til oss....Smertepumpe var koblet på, menst pappa fremdeles hadde håpet, men jeg skjønte det gikk mot slutten. Han snakket om hvor mye den ville være i veien når han skulle ut å reise igjen:-)  Godt å tenke på......
De siste 10-12 dagene i livet hans, bodde han hjemme hos meg....Det gikk fort nedover, fra å gå selv til å måtte ha gåstol og rullestol....Tilslutt hadde vi han inne på stua hele tiden.....Det var enklere slik....
Da fikk jeg følge med han hele tiden.....Siste døgnene satt jeg i en stol ved siden av han å sov.....
Jeg var totalt utslitt, men med masse venner på besøk, kom jeg meg igjennom dagene på et vis...
Karen, Nils og Mailen var jo også der....Jeg lærte å sette morfin i en slange de hadde satt inn i kroppen til pappa, sånn at jeg kunne gi han mer smertelindring når han trengte det....Hjemmesykepleien var fantastiske....Kom når jeg ringte og trengte hjelp, og tilbydde oss avlastning om natten når de hadde tid....
Siste natten var knalltøff..........Pappa slet voldsomt, jeg skjønte det gikk mot slutten.....
Mailen, Nils og Karen var der sammen med meg.....10 mai sovnet pappa stille inn...
En epoke var over, vår kjære pappa,bestefar, og samboer var ikke mer....
Kampen var over, jeg følte også lettelse på ett vis, fordi han slapp å lide mer...
En gjør jo det? Er veldig vondt å se de en er glad i lide....
Dagene etter gikk i en døs...Masse måtte ordnes, masse folk å ringe til, begravelse og andre ting å ordne opp i......Tror  egentlig det tok ukesvis før det gikk opp for meg at han faktisk ikke var mer....
Jeg tok meg selv i, flere ganger, i å tenke på at nå skulle jeg ringe pappa....
Det er nå 9 mnd siden pappa døde....Det er fremdeles vondt å tenke på at han ikke er her lengre...
Jeg sørger fortsatt på min måte.....Besøker ofte graven og tenner lys......Kjører tilogmed oppom og forbi kirkegården for å bare se til graven hans i forbifarten...
Du er dypt savnet pappa, håper du har det bra der du er.....
Det er vondt å savne deg! 
Hilsen Pappajenta :-)

Jeg er sterk..........

Jeg er sterk fordi jeg kjenner mine svakheter.. Jeg lever fordi jeg er en fighter. Jeg er klok fordi jeg har vært dum.. Jeg ler fordi jeg har kjent sorg. Man må gå ned bratte bakker for å nå toppen.. jeg har et stykke igjen å gå.. men toppen skal jeg nå...! ♥

Enda ett hjerte